Øyvind Aronsen

Steike ta – der satt den.

Jeg leter ikke etter perfekte linjer, men etter et øyeblikk som ærer musikken og mennesket bak.

Jeg er en amatørfotograf med hjerte i halsen hver gang jeg tar med kamera på konsert.

Nervøsiteten handler ikke om teknikk – den handler om ærefrykt. For musikerne som åpner sjela si fra scenekanten. For de personlige fortellingene de deler. For kunsten de løfter frem, sårbart og ekte, foran publikum.

Og her kommer jeg – en fotofjott med kamera – og skal forsøke å fange et lite glimt av dette. Det finnes så mange fotografer der ute som jeg knapt rekker til knærne. Derfor prøver jeg å gjøre meg så liten som mulig. Være mest mulig usynlig. Ikke forstyrre.

Men så går jeg hjem. Mett på musikk. Mett på stemning. Og tenker: Musikk er verdens beste medisin. Bedre enn paracet og antidepressiva – og helt fri for bivirkninger.

Når jeg senere redigerer bildene, leter jeg ikke etter perfekt komposisjon eller fokus. Jeg leter etter det som føles ekte. Et øyeblikk som ærer musikeren, ikke overskygger. Et lite glimt som sier: "Jada. Steike ta."

Da vet jeg at jeg har truffet. Tror jeg.

Alle bildene mine fortjener ikke ramme. Men hvis ett og annet gjør det – da er jeg fornøyd.

Sweetheart @ North Country Fest 2023
Dag Vagle @ Verdensteatret 2025
Rohey Taalah (tidligere vokalist i GURLS) @ Kråkeslottet 2019

Instagram: han_aronsen

Nettside/Portfolio: hanaronsen.myportfolio.com
facebook.com/OyvindAronsen